Reisebrev nr 1: Norge-Helgoland

Det er mandag 20 august og vi er klare til avvreise. Vel, klare er å ta kraftig i for det var vi ikke, men vi hadde sjøsatt Goodyear og puttet inni det vi trodde vi hadde behov for. På Skjærsnes tok vi farvel med Idsøe og Gjærsøgjengen før vi putret til Melsomvik der famile, naboer og venner ventet for å ta en titt på skuta og si farvel. Vi satt pris på det gode oppmøte og mange lykkeønsker for turen!

Den første etappen gikk til Arendal. Det var vindstille så vi gikk for motor hele veien. Vi kastet anker midt mellom skoleskipene Stadsråd Lhemkull og Christian Radich, godt selskap for Goodyear! I Arendal kjøpte vi inn den siste proviant av grovmel og brunost og vi gjorde oss klare for seilas til Dannmark. Vi reparerte også en gasslakkasje i piggen, et kobberør hadde sprekt, og ble heldigvis oppdaget før det smalt,,,,

Vi lettet anker tidlig på formiddagen og stevnet mot Limfjorden i Dannmark tross litt rufsete værmelding: liten kuling 12m/s fra vest, 3-4m bølger. En liten kuling skulle ikke hindre oss, vi var klare for det store utland! Vi var litt spente på rigg og seil, dette ble årets første dag for seil. Men liten kuling varte ikke lenger enn to timer fra land før kulingen begynte å bli rimelig stiv. Vi revet storseilet og rullet inn litt på fokka, det var bra med sjøsprøyt og vi gjemte oss bak sprayhooden. Stiv kuling ble til sterk kuling. Vi målte stabile 18m/s og vi hadde over 25m/s i kasta. Det var ikke bare spray som slo inn over båten, men nå slo også bølgene over oss. Men vi var fortsatt ved godt mot og syntes det gikk veldig greit, Goodyear tok sjøen veldig bra. Ca halvveis over Skagerrak gikk det ikke så greit lenger. Jeg (Anders) skulle ned og lese av posisjonen og motta en Navtex med oppdatert værmelding. Når jeg kommer ned står jeg til anklene i vann, ikke særlig kult. Vi fikk raskt lenset ut vannet, og jeg startet med å lokalisere hvor vannet kom inn. Etter å ha endevendt båten fant vi ut at vannet kom fra dørkluka i cokpitt. Pakkningen rundt luka var underdimensjonert og nå som bølgene stadig slo over båten var det et lite basseng med vann i cockpitten som rant ned i kjølsvinet, dreneringen klarte ikke å ta unna alt. Jeg hadde vært under dekk omtrent i en time og ryddet opp etter vannlekkasjen, og det var på tide med Navtex og posisjon. Det hamret, slingret og krenget, datan i den ene hånda, Gpsn i den andre og øya på skjermen. Det gikk ikke mange minutter før ubehaget meldte seg, å titte på skjermen var dødens, jeg var klar for å mate krabber… Jeg fikk inn værmeldingen og lest av posisjonen før det bar rett ut for å spy. Jeg overtok roret og kom til ganske raskt til hektene når jeg satt til rors og kunne følge med på sjøen igjen. Når vi nærmet oss Dannmark ble det grunnere, sjøen høyere og krappere. Sterk kuling på 10-12 meters dyp var ikke behagelig så vi ble enige om å legge kursen mot Hanstholm som ligger 40 nm nord for Limfjorden. Jeg kalte opp havnemesteren i Hanstholm på VHF for å høre om det var greit å komme inn. Han lurte på hva i all verden vi gjorde der ute med seilbåt i dag! Han hadde målt stiv og terk kuling hele dagen så det var grov sjø, men det var bare å komme. Husk bare å holde godt til styrbord forbi bølgebryterene! Vi tok ned seila rett utenfor havna og fyrte opp motoren. Det var ganske trangt innenfor bølgebryterene så vi ville ikke ha plunder med å få seila ned der inne. Vi surfet på bølgene inn forbi bølgebryterene, og det var så langt vi kom før vi fikk motorstopp. Jeg prøvde febrilsk å true den i gang, men helt død. Vi fosset mot ferjekaia, uten motor, uten seil, men på god fart bare på riggen. I siste øyeblikk gikk vi opp i vindøyet, snudde båten og vi fikk en hard landkjenning. Det var heldigvis brukt fendere av typen lastebildekk, men de var for høye for skutesia på Goodyear så rekkestøttene fikk gjennomgå – de pekte i alle retninger. Vi fikk på en måte fortøyd. Martin prøvde å holde båten ut fra kaia, men det var umulig i den sterke vinden. Jeg gikk i gang med å finne ut hvorfor motoren ikke gikk, og fant raskt ut at det var tett i dieseltilførselen. Jeg surret av ei dieselkanne vi hadde på dekk og la tilførselsalangen direkte i kanna, lufta dieselpumpa og vi fikk start! Vi kom oss inn til fiskebrygga der vi fortøyde og var lettet over hvor bra det egentelig gikk. Hadde motoren stoppet et minutt før hadde vi blitt knust mot bølgebryterene og turen hadde vært over. 30 meter bak der vi traff ferjekaia var det bare kampesteiner, vi hadde blitt pinneved….

I Hanstholm fikset vi luka i cocpit som tok inn vann, rensket opp i dieseltanken som var full av skit og drev med vedlikehold. Det var et hyggelig opphold og det var mange hjelpsomme folk som tittet innom. Ettermiddagen etter vår ankomst til Hanstholm kom det to islendinger seilende inn i havna. De hadde seilet fra Lista og hatt røffe forhold over de og. Forseilet deres hadde revnet i vinden og de var klare for et par dager med landlov. Vi var i Hanstholm i to døgn, da hadde vinden løyet til liten kuling og vi var klar for å komme oss sørover.

Neste etappe ble ned til Hvidesand. Vi hadde liten kuling fra vest hele veien og gjorde god fart. Goodyear er tett igjen og seilingen går problemfritt! Vi overnattet i gjestehavna i Hvidesand før vi morgenen etter seilet til Esjberg. Stabil vind fra vest og vi kostet avgårde. Vårt første møte med tidevannet fikk vi i innseilingen til Esjberg. 3-4 knop motstrøm var ikke festelig. En følge av mangel på pilotbok gjorde at havnet i ferjehavna og ikke i gjestehavna. Det fikk en ilsint havnemester med seg… Han ropte utover hele havna og blinka med lysa på bilen, det så ut som stjernekudd! Her kan dere ikke være ropte han etter oss! Det var strengt forbudt med lystfartøy i ferjehavna.Vi var et døgn i Esbjerg, bunkret og slappet av. Fra Esjberg dro vi til Helgoland. Nok en fin etappe. Det er sprøtt å seile her, 10m dypt og vi kan ikke se land. 10m er bare et stykke opp på masta vår…

Vi ankom Helgoland ved midnatt. Gjestehavna var full så vi måtte finne oss en båt å ligge longside på. Vi valgte en 50 foter av typen Nauticat – rådyr. Martin bordet skuta og vi startet å tjore oss fast. Vi hadde såvidt kommet igang da tidenes mest pertentlige tysker i 60 åra dukket opp fra nauticaten. Han var ikke særlig imponert over fenderene våre av type økonomi, ei heller av våre metoder for longside. Han kom med alle tyske banneord vi kan, og overtok hele fortøyningsjobben fra oss. Fenderene våre fnøys han av og kom med sine egene elefantfendere til sikkert flere tusen kr stk. Vi lo litt av han, tok oss ikke videre nær av hans tilnærmelser og følte oss mer som fanter. Når han var ferdig med å fortøye Goodyear for oss presset han “no problem” ut av seg og gikk å la seg igjen.Vi gikk under dekk og så en film, fornøyd med dagens etappe.

Vi lå værfast to døgn på Helgoland. Den ene natta målte vi 25m/s i en halvtime for den gikk tilbake til 20m/s. Det er storm og vi var glad vi lå til kai….Vi gikk en del turer rundt på øya som har et fanantastisk landskap, og historie. Øya ligger sentralt til ute i nordsjøen og har spilt en viktig rolle både i første og andre verdenskrig. Mot slutten av andre verdenskrig bombet britene hele øya med 5-6 tusen tonn dynamitt, og man kan den dag i dag lett se hvor bombene falt…. Som jeg nevnte lå vi værfast og det gjorde alle andre i havna og. Det var veldig god stemning blant seilerene som tuslet rundt på brygga, kom med gode råd og røverhistorier. På kvelden ble vi invitert over i nabobåten på noen tyske bayer. Det ble etterhvert god stemning, praten gikk lett og bayeren var god, men når vi spurte om andre verdenskrig ble de starks mer alvorlige. De var tydelig bitre over englands bombing av Helgoland 14 dager før krigen var over. Etter krigen brukte England Helgoland som blink og bombet den sammenhengende frem til utpå 50 tallet. Vinden løyet den natta, og vi var klare for å seile til Nederland formiddagen etter.

Reisebrev 2: Fra Helgoland til Ria de Cedeira (Spania)

Med full dieseltank dro vi med godt mot videre fra Helgoland, etter å ha pratet med både belgiere og tyskerne kvelden før var vi klare for å gå mot Scheveningen. Vinden hadde avtatt betraktelig så motoren var eneste løsning for forflytning. Etter en flott stjerneklar nattevakt var Martin i kanonhumør, og tok like godt den første timen for Anders også. Selvsikker som få hadde fyrlyktene på god avstand gjort det lett å navigere, langs kysten, stø kurs! Ved soloppgang vekte jeg Anders, og hørte snart at han ikke var så fornøyd som jeg trodde han skulle være… Han hadde sjekket GPS`en og jommen så var jeg på vei inn i en sandbanke! Med kun en meter vann under kjølen var det bare å snu skuta og backtraile ut igjen. Åpent hav er ikke hva det er i Norge, men heldigvis gikk det bra, og Martin er ørlittegrann klokere. GPS sjekkes nå jevnlig!

Turen til Scheveningen tok halvannet døgn, bortsett fra episoden med sandbanken var det bare en episode til som er verdt å nevne: Den nederlandske kystvakta bordet oss! Den alltid så årvåkne rorvakt Martin ble tatt på senga igjen, langt til havs kom det plutselig en gummibåt? Bak den fulgte «just a little destroyer» som kystvakta så fint sa det. Så de ikke komme før de var rett bak oss, destroyeren holdt god avstand. Vi ble jo litt oppspilte da vi skjønte at marinen lå i hæla på oss, men klarte såvidt å la være å flire når vi ble bordet og den svære mannen holdt på å trille av skuta. han valgte nemlig den skrøpelige rekkestøtta som ble knust i Hanstholm til å støtte seg på! Vi fikk nå opplyst at avgiftsfri diesel ble ulovlig fra neste år, og at kystvakta gjerne vil se et kjøpsbevis, og bevis på at vi har betalt skatt for båten. Det var jo ikke så lett å bevise, men han trodde nå på oss til slutt. En bra kar virket det som for oss, og et positivt møte med kystvakta.

Vi ble i Scheveningen et døgn, her fikk vi kjøpt mer gass. Vi har nå tre forskjellige typer reduksjonsventiler og gassbeholdere, de er faktisk ganske dyre. Campinggaz er det eneste som gjelder her. Sto opp halv seks dagen etterpå for å benytte strømmen best mulig, dette ble en dag med mye tungtrafikk. Vi krysset innseilingene til en rekke store havner: Rotterdam, Europort og Zeebrugge for å nevne noen. Det gikk faktisk veldig greit. Fortsatt blåste det lite så vi måtte innom Dunkerque for å fylle diesel. Her fant vi ut at hele innseilinga hadde blitt flyttet, C-map fra 1997 er for gammelt for bevegelige sandbanker! Franskmenn og språkproblemer er ikke oppskrytt, allerede før vi kom frem til havna kalte Anders opp havnevakta, han snakket så dårlig engelsk at Anders antok at han snakket fransk! «ok, so you dont speak english?» var lite populært. En rimelig gretten havnevakt svarte oss rimelig surt: «ENTER THE PORT!», vi antok at samtalen var avsluttet der. Vi sov like gjerne noen timer til kai mens vi ventet på at marinaen skulle åpne. Eksotisk opplevelse å fylle diesel fra en pumpe som står 6-7 meter over oss… Diesel begynner å bli en stor utgift nå. Neste stopp Cherbourg!

Seilasen til Cherbourg begynte bra, moderat med trafikk, strømmen var med oss og sola skinte, for første gang denne turen var solkremen i bruk, og bokser var korrekt seiltøy. Den Engelske kanal er faktisk ikke så bred, vi tittet på England hele dagen. Nattevakta begynte med at Anders vekte meg «Martin, det er visst litt lenger til Cherbourg en jeg sa i stad» Anders hadde blitt fintet ut av nullmeridianen! Det kan skje den beste er ikke hver dag man fikler med sånt, vi er jo stort sett på østsiden. Det var god seilvind helt frem til vi nærmet oss Cherbourg formiddagen etter, da dabbet den litt av og strømmen dro på. Vi hadde ett vindu for å komme inn i havnen frem til klokka 16, etter det ville strømmen bli for sterk. Vi rakk akkuratt ikke dette selvfølgelig, selv om motoren så bunnen av turtelleren, seila sto fulle av vind og vi var nummeret fra å finne frem årene! Det ble 10 laaange timer for motor og autopilot, med 2500rpm som er vår marsjfart som gir ca 6,5 knop lå vi å tittet på havna, maksimalt 5 nm unna! Bittert… Akkurat slik som alle tabellene sier begynner strømmen å avta klokka 22, og klokka 01 lå vi til kai i Cherbourg. Klokka 0900 ble vi vekket av ei fransk jente som banket på båten vår. Hun skulle ha 19,50 Euro, og da måtte vi være borte klokka fire samme dag. Hun kunne ihvertfall Engelsk og pekte ut matvarebutikker og det vi ellers trengte av dusj og slikt. Dette ble en varm dag med god stemning, allerede ved kaikanten ble vi møtt av PALMER! Vi begynner å nærme oss Etter å ha handlet mat og diesel ble vi liggende på dregg på utsiden av marinaen. Det vi ikke visste var at dette var start og mål for dagens regatta! Vi ble praktisk talt rundingsbøye Vi fulgte nøye med på hvordan de forskjellige båtene fikk opp og ned både spinnakere og genakkere på forskjellige smarte måter, en bra måte å lære på!

Dagen etter hevet vi dreggen klokka 8 for å gå mot Brest. Det var sol og vindstille, så det ble motor fra start. Med blikkstille vann fikk vi litt sol på kroppen mens vi drakk hver vår kalde øl. Det er ikke så værst å være på tur! Utover dagen blåste det opp litt, så vi seila med genakker og etterhvert genoa. På VHF`en ble vi advart mot en stor død flytende hval som dreiv rundt i området, samt en aldri så lite ubåtøvelse. I vaktskifte på kvelden kom det en rimelig stressa fyr på kanal 16 som ville ha en bekreftelse på at den ubåten som dukket opp kun 1 nautisk mil foran lastebåten hadde til intensjon å krysse foran skuta hans! Det ble holdt god utkikk den natta… Halvannet døgn siden vi forlot Cherbourg ankom vi Camaret del Sur, dette er en liten havn i nærheten av Brest. Vi ante godt vær og muligheter for å krysse Biskaia, så vi ville ikke gå helt inn til Brest. Her også våknet vi til at havnevakta banket på, her kostet det 9 Euro og låne en moring. Vi ble på fransk og herlig kroppspråk fortalt at fire andre båter nettopp hadde forlatt havna for å krysse til La Coruna! Vi brukte dagen på å snakke med Meterologisk institutt, de hjemme og å bunkre for kryss! Den elendige siestaen gjorde at ting tok tid… En skikkelig sprek seilmakerdame vi pratet med kom med tips om hvor vi burde seile, og hvor de eventuelle problemene kunne oppstå. Vi la fra kai klokka
19, klare for Biskaya i midten av september!

Biskaya!
For et hav! Den berømte «trappa» hvor havet stiger fra 4000meters dyp til 40m, krappe bølger på 5 meter, stormer som kommer ut av ingenting. Vi ventet oss «lots and lots of hell», vi gruet oss til noe som kunne være værre en krysset av nordsjøen, og over tre hele døgn! Stemningen ble bedre og bedre for hver meter vi forserte med godt vær og motor. Martin tok første nattevakt, dette skulle vise seg å bli den beste nattevakta så langt! Det var stjerneklart og god sikt, autopiloten tok seg av styringa så jeg kunne høre på musikk og slappe av, deilig. Halveis i nattevakta ble jeg obs på noen rare brytninger i kjølvannet vårt. Musikk ble brått stille, jeg var på allerten, og myste ut rundt båten. På babord side var det noe stort som dukket opp 50 meter unna, vannet brøt rundt noe som dukket opp, og blei borte igjen! Var det en hval? Med musikken fra haisommer i hodet fant jeg frem den kraftige dykkelykta og lyste ned i vannet mot det jeg hadde sett. Ut av ingenting traff lyset noe hvitt kun en meter foran meg! Gjett om jeg skvatt! Det viste seg å være en nysgjerrig delfin, og den var ikke aleine! Noe slikt som 20 delfiner begynte å hoppe og sprette overalt rundt båten. Anders satt skikkelig pris på å bli vekt med en svær dykkelykt midt i ansiktet mens jeg rimelig oppstemt roper at han må våkne! Det var det heftigste jeg har sett på lenge! Resten av vakta gikk med til å titte på delfiner, de ble rundt båten i ca fire timer før de dro igjen. I løpet av dagen kom og gikk de som de ville, de var lette å se for de hopper mye over vannet, slik at vi ble advart i god tid. Det var en fantastisk følelse å stå i baugen av båten, kun en meter fra flokken som lekte rett foran oss! Dagen gikk med til å lese bøker og slappe av. Det var lite vind med vindretningen rett imot, så vi gikk for motor. Dette ble en forsmak på Atlanterhavet tror vi, rimelig begivenhetsløst. Vi begynner å bli bekymret for om vi har nok diesel, men bestemmer oss for å dundre på så lenge vi har mulighet for så heller å ligge å duppe nærmere land. Ingen grunn til å bli værende midt i Biskaia noe lenger en vi må! Etter middagen en dag senere skjer det plutselig saker og ting igjen. Vinden har snudd litt, så vi driver avgårde med genakker og storseil oppe, gjør ca 4knop. Jeg står og tisser da jeg hører en lyd som bare kan være en ting. Jeg har aldri hørt den før, men visste akkurat hva det var: HVAL! Jeg sa til Anders at her er det hval, men han har ikke hørt det og ler bare av meg. Da får vi øye på en svær hval kun 50 meter bak båten, den kommer opp og blåser tre ganger før den blir borte. Anders som skulle til å begynne å fiske pakker utstyret bort igjen. Etter en halvtime så drar han frem stanga for å skaffe storfisk! Da kommer en skokk delfiner så han må igjen pakke bort utstyret. Det blir ikke noe mer fisking på turen. Etter noe slikt som en times tid så dukker det opp tre hvaler foran oss på styrbord side, disse er betraktelig mindre. Vi begynner å lure på hvor mye som egentlig skjer rundt båten som vi ikke får med oss… Mot kvelden så kommer tåka, det er fortsatt vindstille og vi begynner å få lite diesel. Vi bestemmer oss for å gå mot Ria de Cedeira. Det blir fem timer i tåke, jommen glad vi har radar!

Bilder delfiner og hval.7

Når vi endelig kommer frem klokka 03 så blir det Champagne og litt feiring før vi stuper til køys, turen over Biskaia tok to døgn og åtte timerog Vi har ca 10 liter diesel igjen. . Vi er slitne, vi er trøtte og: VI ER I SPANIA!!!!

PS: Dagen etter snakker vi med en nederlandsk langturseiler, han sier at for en uke siden blåste det så mye at taket hadde flydd av flere hus her i bukta… Vi har nok vært heldige ja!

(sjekk bildegalleriet for større bilder)