Utdrag fra Anders sin dagbok. BVI til Azorene

1 Mai
En tverr immigrasjonsoffiser på Virgin Gorda satt kjepper i hjula for vår siste stopp på øya Anegada. Etter å ha sjekket ut av BVI måtte vi forlate øygruppa innen tolv timer. Han lovet oss bøter på 25000 kr om vi ble tatt uten gyldig “oppholdstillatelse” og var helt klart typen til å sette himmel og jord i bevegelse for å fakke oss. Dermed blei det ikke noe lagusta og halloi på Anegada, men vi kastet loss og dro et døgn før den oprinnelige planen. En helt klar fordel med det er at vi drar den 1 mai og da blir det jo lett å holde styr på hvor mange dager vi har vært på havet og tiden vi bruker på seilasen! Vi har et godt langtidsvarsel, kanskje litt lite vind, men det er greit å ha en litt myk start. Vi letter anker fra Virgin Gorda tidlig på ettermiddagen. Vi skal først opp til Anegada der vi ska hente ei gassflaske den norske båten Vision har vært så greie å låne oss. Det er 25 nautiske opp dit og det koster unna i en fin bris fra øst. Rundt Anegada er det et kollosalt korallrev, etter hva vi har hørt går det på et par båter der omtrent hver dag, de fleste er charterbåter, naturligvis… Vi ville iallefall ikke snirkle oss inn mellom disse korallrevene i skumringen for å seile ut igjen i mørket så vi kastet ankeret drøye 2 km fra land. Jeg tok dingy`n i land og henta gassen. Litt seinere på kvelden kom Ureddbåten og ankret opp på siden vår. Planen er også denne gangen å seile sammen over fjorden. Vi utvekslet en del bøker og tok en siste Carib og en rom og styrke oss på før vi takket for laget i karibia og ønsket bon voyage! Klokka 2230 stevnet vi ut i svarte natta klare for atlanteren.

2 Mai
Som værmeldinga lovet fikk vi silkeseilas første døgnet. Nesten flatt vann og en fin bris rett fra øst og vi går for fulle seil rett nord i ca 5 knop. Vi har ferskmat i kjøla og mesker oss med nydelig kylling, kalde drikker og nyter livet! Jeg får igang SSB (kortbølgeradioen) mot alle odds og klarer å laste ned værmeldinger fra New Orleans. Var usikker på om dette kom til å fungere. Det gir meg fred på sinnet å få inn værmeldinger når jeg er på havet.

3 Mai
Det bulker til i skyene og vinden friskner til og det blåser 10m/s fra nordøst. Det blir litt svell i sjøen og vi går på skarp kryss rett nord i 5-6 knop. Ved middagstider bryter autopiloten sammen. Det viser seg at en IC krets er brent. Uhelbredelig her på atlanteren. Vi priser oss mer enn lykkelige for at vi tok oss råd til å kjøpe en ekstra autopilot i St. Martin selv om den var dyr. Alternativet hadde helt klart blitt å snu for å kjøpe ny på BVI og da går fort dagene… Men Autopiloten er ikke det eneste som ryker i dag. Strømforsyninga til laptopen slår fyr og er kaputt. Vi har heldigvis forberedt oss på en del eventualiteter og har en i reserve, heldigvis! Siste skuddet for baugen er at komfyren ikke funker. Den er helt død og jeg får ikke liv i den etter en halvtimes mekking. Sjøen slår over baugen hele tiden nå så å gå frem til gassbeholderen som ligger i ankerbrønnen er uaktuelt. Får ikke fiksa noe der fremme i denna sjøen. Det blir brødskiver til middag… På natta tar vinden seg opp ytterligere og vi seiler med to rev i storen og ei lita kryssfokk rett nordover. Lite trivelig å stå vakt….

4 Mai
Fortsatt friskt fra nordøst og vi går på skarp kryss nordover. På VHFèn har vi har fortsatt kontakt med en del av de båtene vi reiste samtidig med fra BVI. Særlig når sjøen blir grov er de gamle v-bunnede skutene våre langt bedre i sjøen enn de nye flatbunnede båtene som hamrer seg vei gjennom sjøen. Hører de sier at “hele båten skrangler når de slår ned i bølgene”. Goodyear tar godt vare på oss og hun går som ei and i vannet, trives bedre når det trekker litt hun… Vinden går noe mer østlig, det gjør vi og. Det herjer noen lavtrykk lengere nord som vi helst ikke vil ha føling med… Oppturen i dag er at komfyren funker igjen! Veit ikke hva som feilte den i går, får ta en titt på det når vi kommer til land.

5 Mai
På morran snakker jeg med Vision på VHFèn. De er rimlig deppa. Autopiloten deres har også brutt sammen og har ingen i reserve. De bestemmer seg for å gå mot Bermuda for å fa tak i ny der. Det er for langt å håndstyre til Azorene når man kun er to. Vi føler med dem, det blir en solid omvei for de… Mot kvelden løyer det litt av, men vinden kommer stadig fra nordøst og vi seiler i skarp kryss. Tiden frem til nå har gått rasende fort! Det har skjedd ting hele tiden og det har ikke blit monotont. Det er naturligvis langt igjen, men å ha forberedt seg mentalt i lang tid på at ettappen blir drøy hjelper.

6 Mai
Nå har vi ikke VHF forbindelse med noen av båtene vi reiste samtidig med, men Uredd ligger trofast ved vår side. Vinden har løyet litt og vi har fin seilas! Jeg kaller opp en del av lasteskipa jeg ser i horisonten. De aller fleste er veldig hyggelige og vi diskuterer værmeldinger, ruter, hvilke nasjonalitet de har, last, destinasjon osv. Fin adspredelse å snakke med noen andre enn de ombord.

7 Mai
Aldri har jeg sett mer regn falle! Vi har blitt tatt igjen av en kaldfront og regnet høljer ned. Havet blir nesten slått flatt av regnet, sikten er omtrent til forstaget! Vi brygger kakao med rom i for å holde varmen, det merkes at vi er på vei ut av tropene. Men kaldfronten passerer oss i løpet av et par timer og på kvelden klarner det opp og vi får en etterlengtet vind fra sør!

8 Mai
Vinden har gått fra sør til nordavind. Ikke en sky er å se på himmelen og vi fosser østover i 6-7 knop, livet er ikke så slemt i dag! Vi tørker alt som ble vått etter den fuktige gårsdagen, Goodyear ser ut som en taterleir. På alle stag og rekker tørkes det… Heldigvis er båten tett bortsett fra en liten lekkasje i takluka i piggen, men sånn har det vært siden vi forlot Norge. Montro om vi noen gang får tettet den? På kvelden får vi vår første føling med stilla. Ikke en krusning på vannet. Men de hvileløse dønningene går sin vante gang over havet og vi blir kastet rundt i båten. Alle seil må ned, de står bare å blafrer og slår. Det er mye vanskligere å få sove nå enn i en fin kuling, man blir kastet rundt i køya, det knirker og bråker. Ikke noe å trakte etter for en seiler… Vi har ikke mer diesel enn å kunne gå i 4 døgn og de vil vi spare til vi nærmer oss Azorene som er kjent for sine høytrykk og stillebelter.

9 Mai
På formiddagen er det fortatt bleike og vi ligger og dupper. Vi motrer opp på siden av Uredd og kaster oss i vannet og svømmer over. Vi tar en pils sammen og skravler om de samme gamle ting. Goodyear seiler sin egen sjø. Vi låner satelittelefonen til Uredd og ringer hjem og sier at alt er bra. Det setter de nok pris på der hjemme. Jeg trenger litt miljøforandring og finner fram en av mine gamle favorittbøker, Helge Ingstad og Pelsjegerliv i Kanada! En latterlig forflyttning på 30-40 nautiske dette døgnet…

10 Mai
På morran blir jeg vekket av stemen til Harald på VHFèn. Startmotoren til Manaña har ryki! Det er dårlige nyheter midt på atlanteren. Jeg gir noen tips om hva som kan prøves, men det er sørgelig lite man får gjort med en brent startmotor her ute… Manaña bestemmer seg for å slå følge med oss. De har mye diesel ombord så det kan bli aktuelt med tauing inn mot Azorene om vi blir liggende i stilla. Uansett hyggelig med selskap på etappen. Her går vi altså tre norske båter side om side, midt på atlanteren. En god trygghet i det. På kvelden tar vi en runde med TP spørsmål på VHFèn etterfulgt av en runde music-quizz. Det herjer på nytt et lavtrykk nord for oss og vi er spente på hvilken vei det tar. Jeg tar ned værmeldingene på SSB og sender de ut på eteren til Manana og Uredd. Værmeldinga er mer spennende enn tippeligaen her ute! På kvelden løyer det igjen helt ned og vi blir liggende i stilla igjen.

11 Mai
Endelig en frisk vind fra sørvest! i slører avgårde i 6-7 knop og sola skinner. Jeg tar meg en tur på dekk og plukker inn dagens fangst av flyvefisk som har endt sine dager på dekk. Freser de i panna og på brødskiva er de fortreffelig! Manaña har kommet opp på siden vår og det er hyggelig å hilse på Manaña igjen. Manaña har heldigvis vindror så de er ikke avhengige av strøm til selvstyringen, og de har en vindgenerator som leverer godt med strøm nå som vi har pene 10m/s i hekken. Vi deler som vanlig nattevaktene med Uredd. To timer passer Uredd på mens vi sover og Goodyear seiler seg selv. Så er det vi som følger med Uredd i to timer. Det eneste vi egentlig ser etter er andre skip og endringer i vinden. Ordningen funker helt topp, og man får 6 timer sammenhengende søvn hver natt!

12 Mai
Silkeseilas også i dag. 7,5m/s rett i hekken. Finfint! Dagens happening var at de to dorgene våre som surra seg i hverandre. Herretter blir det en dorg av gangen… Vi gjør stadig opp mot 7 knop og vi er lette til sinns. På menyen var det norsk sikringsskost: Potet, kjøttkak og surkål!

13 Mai
Begivenhetsløs dag. Silkeseilas. Leste boka mi.

14 Mai
Litt lite vind. Slører bedagelig avgårde. Et høytrykk nærmer seg fra Øst så vi går nordover der vi håper på mer vind. På formiddagen ser vi en episode med Lars Monsen på Nordkalotten etterfulgt av actionfilmen Crank. Litt luksus må vi unne oss! På ettermiddagen tok vi ned seila å hoppet på havet og svømte over til Manaña. Det gjorde Uredd og, men besøket på Manaña ble kort. Vi hadde skrudd av autopiloten på Goodyear så hun tok ut sin egen kurs mot sør. Når vi bare så masta på Goodyear måtte vi bryte opp og sitte på med Uredd for å nå igjen frekke Goodyear som var i ferd med å stikke av uten mannskap!

15 Mai
Det frisknet til på formiddagen og noen mørke skyer kom inn fra vest. Værmeldinga sier en kaldfront er på vei. Må vel regne med litt vind og regn nå tenker jeg…På kvelden tar sjøen seg opp og vi reduserer seil til 3 rev i storen og nesten stormfokk. Vinden kommer sørlig og vi danser litt i bølgene. Vi gjør allikevel 6 knop. Blir nok en våt dag i morgen…

16 Mai
Våkner opp til en kuling og gråvær. “Hvorfor er jeg egentlig her, omgitt av stein og vann og fisk. Hvorfor er jeg ikke et helt ennet sted? På Teaterkafeen f.eks. Der kan man sitte helt tørt å se på folkene ute i regneværet som løper etter trikken hvis trikken kommer den dagen. Mens jeg sitter helt tørt, og inne kommer kelneren med det du ber om” Børrezen går på mp3 spilleren og det er lite trivelig på dekk… Værmeldingene er sprikende. Boston melder mer vind, New Orleans er mer optimistiske og spår lettere vær. Jeg håper New Orleans får rett… Her midt på atlanteren var vi en meter fra å renne ei stor skilpadde i senk! Trodde ikke de var så havgående….

17 MAI!
Reserveflagget går til topps i masta, stil skal det være! Ja Vi Elsker surrer på radioen og vinden har løyet og skyene letta. Været er meget bedre enn i går! Vi gir ut litt genoa og tar ut et rev av storen. Jeg får bolleoppskrift av Hilde på Manaña og vi baker boller og koser oss på ettermiddagen med boller og brus som seg hør og bør på 17 mai! Merkelig nok holder vi på å knalle i ei skilpadde i dag au, det er altså flere av de som er ute på tur…Manaña stiller oss spørsmål fra norgesspillet, hva enhver nordmann bør kunne om fedrelandet… Vi er langt hjemmefra så vi er vel unnskydlt om vi ikke fikk rett på alle. Dagens music-quizz er kun med norske artister og vi i Goodyear går av med seieren!

18 Mai
Rolig dag på havet. Mindre vind skal det bli om værmeldingen får bestemme. Badetemperaturen en nede i under 20 grader, men vi henger litt i badestigen i dag og. En står i baugen og holder vakt for det kryr av portugisiske krigsskip her! Skal visstnok være hissige greier, brennmaneten blir regne balsamen i forhold… Nattevaktene er kjølige på disse breddegrader. Det er på med stillongs ullgensere og full pakke! Kan hende vi er litt pysete etter snart ett år i sola, men det er faktisk hustrig!

19 Mai
Martin vekker meg i det en stor flokk med delfiner stikker innom. Jeg setter meg i barbeint i baugen med morrakaffen der delfinene leker med Goodyear. Jeg er stadig borti ryggfinnene til delfinene med tærna, men det ser ikke ut til at den tar videre notis av det. Men når jeg kommer borti kroppen på delfinen med foten skyter den straks fart ut til siden. Etter en liten halvvtime er vi ikke spennende nok selskap for delfinene lenger og vi takker for besøket. Jeg slår opp i pilotboka og finner ut at delfinene vi hadde på besøk heter Saddleback dolphin. De opptrer oftest i flokker på 50 til 500 dyr. Min egen etteretning tyder på at disse rakkerene liker litt fart. Om vi seiler i ca 6 knop kan de være rundt båten opp i mot en time, men sakker farten til under fem knop er besøket sjelden mer enn 5 minutter. Morsomme og flotte dyr i allefall, kan ikke la være å trekke på smilebåndet når de dukker opp. Under frokosten roper Stian fra Ured HVAL på radioen. En sværing er oppe mellom Goodyear og Uredd og trekker pusten og hopper litt før den forsvinner igjen. det blir ellers en døsig dag i solen. Jeg tror formen min aldri har vært dårligere. Sitti stille i 19 dager nå. Tenker på å ta noen situps og pushups på dekk, men slår det fra meg, blir sikkert bare skuffa…. På kvelden fyrer vi igang motoren for første gang og går nesten hele natta før vi kvæler`n i 5 tida på morran. Et høytrykk ligger foran oss, men det er ikke mer enn 4-5 dager igjen nå så vi har besluttet å gå litt for motor når det er stille. Manaña som er nyere og raskere seilet litt i forveien for det var forventent at natta skulle bli rolig.

20 Mai
Våkner i stilla. Sola stråler og havet er hamret flatt. Dette lukter høytrykk… Vi kjørtre forbi Manana i natt og ligger litt foran de. Det var egentlig ikke meningen men vi blei nok litt ivrige… Midt på dagen kruser vannet seg litt og vi får opp litt duk. Vi går knapt i 2 knop, men det går jo riktige veien. Trøster meg med at det er bedre med litt sol og høytrykk enn å kastes rundt i stormen. Det hadde vært verre. Laster ned ei værmelding og humøret stiger igjen, et knøttlite lavtrykk er på vei og da blir det vel litt vind i seila! Dagen går med til og dorme seg i sola på dekk. Kommer i hu at det er vanlig arbeidsdag hjemme og da er ikke dette livet så værst. Badetemperaturen har synket ned i 18 grader og det er egentlig altfor kalt for oss som er så godt vant, men det blir en dukkert i dag og. På kvelden skriver jeg dette uttdraget fra reisedagboka mi inn på datan. Vi kjøpte inn over 50 Snickers sjokoladebarer så vi skulle ha litt sukker på nattevaktene, omtrent en om dagen. Jeg har kommet litt på hæla og ikke spist så mange av de så jeg kjører i meg 3 king size snickers ved solnedgang for å få unna noen. Det må jeg betale dyrt for! Kaster meg rundt i køya og er lys våken, for ikke blund på øya før det er min vakt klokka 6 på morran. Da går sukkeret ut av kroppen og jeg må kjempe for å holde meg våken de to timene dekket er mitt… Snickers er formiddagsmat heretter!

21 Mai
Jeg våkner av at delfinene roper på oss. Alle som har sett flipper på tv veit hvordan lyden er, og man hører den veldig godt inne i båten. Martin og jeg stikker en tur foran i baugen og hilser på. Disse er annerledes enn de som besøkte oss forrige dagen. De er hvite på magan og minner nesten litt om spekkhoggern`s drakt. Det er Striped dolphin som er på tur. En kjempestor flokk, må være flere hundre dyr! Det lille lavtrykket har mye regn i seg. Det høljer ned, men vi er glade til for det blåser medvind og vi har god fart! Vi går under dekk og ser en film og venter på at været skal lette, og det gjør det på ettermiddagen.

22 Mai
Vi nærmer oss Europa! Jeg laster nå ned værmeldinger fra England og Tyskland, nærmere vår egen verdensdel nå! Men det blir bare “damebris” de siste dagene av kryssingen skal vi tro værmeldingen. Men havet er flatt så vi gjør stabile 5 knop nesten uansett hvilken retning vinden kommer fra. Det er ikke til å komme fra at vi begyner å bli litt utolmodige nå, i morra ser vi nok land og det blir muligens landkjenning! Høydepunktet på dagen var seieren vi innkasserte på dagens TP runde på VHFèn. Må nok legge om radiorutinene våre på VHFen når vi kommer hjem. Tjøme Radio til hadde utlovet skuddpremie på oss om de hadde hørt på den litt useriøse stilen… Sølve på Uredd meldte om haibesøk over hos de. En liten tass på 1,5 meter svømte litt på siden deres. Lurte vel på om noen skulle bade snart?

23 Mai
Blir vekket av Sølve på radioen klokka 6 på morran, det er min tur til å stå vakt. Det har ikke vært noe skråling på radioen om land i sikte enda så jeg aner at den kan bli min. I det sola renner ser jeg pinadø de vulkaniske fjella til Azorene! Jeg sjekker om og om igjen, du blir “antihelt” om du ser feil, men jeg er sikker i min sak og roper LAND I SIKTE på radioen. Som alle vet blir det en gratis øl i baren for han som først ser land. En søt start på dagen!! Det er maksvær og vi siger inn mot øya Faial i bedagelig tempo. Fantastisk deilig å se land etter drøye tre uker på havet. I kveld blir det nok litt halloi på Pete`s Sports bar! Montro hvilke gamle kjente vi møter i Horta? De fleste er nok kommet frem før oss. Vi seiler jo litt traustere og mindre båter enn de fleste moderne flatbunna fartsmaskiner som ofte er opp i mot 40 fot.