Etter 12 år med trebåt er jeg vant med båtpuss. Jeg valgte glassfiberbåt, det er enklere, raskere og det er jo mindre vedlikehold med glassfiberbåter, trodde jeg… Men når man kjøper en 33 år gammel båt og gjør den klar for langtur er det MYE arbeid og vedlikehold som skal gjøres!

Det så lenge lovende ut for Goodyear. Et par mindre lekkasjer fra dekk og en fuktskade i et skott var lenge den eneste bekymringen. Men når skuta kom på land i starten av september viste det seg å være en del mer…

Etter å ha fjernet et par lag med bunnstoff traff jeg på noen merkelige væskefylte blærer. Jeg stiftet bekjentskap med alle plastbåteieres skrekk: Plastpest. Det tok et par dager å komme over skuffelsen, det var mye arbeid som ventet. Etter å ha lest alt jeg kom over om emnet plastpest og osmose var jeg egentlig ikke så mye klokere. Det er MANGE meninger om hvordan plastpest skal bekjempes! Den metoden jeg hadde mest tro på var den grundigste: Fjern all gelcoat under vannlinjen, la det tørke ett halvårs tid før man legger på ny epoksy. Det var den mest arbeidskrevende, så jeg trommet sammen til dugnad. Tre sinna vinkelslipere og en helg senere var den verste jobben gjort, all gelcoat var borte, glassfiberen kunne tørke. Takk til Olav og Karl!

Olav i godt driv med sliperen

Anders

Karl

Kaffepause

På Goodyear var det ikke et ”åpent kjølsvin”. Dørken var helstøpt og flat. Vannet som hadde forårsaket fuktskadene hadde kommet ned i mastegjennomføringen og blitt liggende i skottet som er det laveste punktet. Etter at båten var kommet på land var det fortsatt uggen lukt inne i skottet, og det ville ikke tørke ut. Det ble klart at det stod vann under dørken som var støpt igjen. Innredningen ble plukket ut, vinkelsliperen ble hentet frem igjen…

Igjen ble det overraskelse! Dørken var støpt igjen med først en 4cm tykk glassfiberaktig masse, deretter fulgte 5 til 15cm med Lecakuler som var limt med flytende epoxy. Det var en grusom jobb å få det hugget opp! Kveldene i september ble lange i pussetåka under dekk.

Innvendig ble båten forvandlet til et katastrofeområde. Det var støv, lecakuler og verktøy overalt. Jeg var i ”kjelleren” et par kvelder når det sto på som verst. Kunne denne båten noen sinne bli seilklar til sommeren? Jeg var glad jeg hadde tatt opp båten tidlig på høsten når jeg så hvor mye jobb dette hadde blitt om jeg måtte tatt alt til våren.

I slutten av november var arbeidene med å få ut dørken ferdige. Jeg var utrolig glad for å være ferdig med drittjobben! Båten ble støvsugd og ryddet, og jeg støpte igjen noen sår fra vinkelsliperen. Motet steg. Til slutt ble dørken malt, jobben var gjort. Nye dørkplater skal lages til våren.

I januar startet jeg på røstjernet på babord side. Selve røstjernet og bæringen var ok, men gjennomføringen lakk. Røstjernet var også støpt igjen, og det var ikke mulig å inspisere. På styrbord side hadde det tydeligvis vert samme problem. Der var bæringen forsterket, og røstjernet lå utenpå. Jeg gjorde den samme reparasjonen på babord side.

Før reparasjon.

Etter reparasjonen.

Jeg har blitt fortalt et par skrekkeksempler på båter som har mistet styringen fordi jernkonstruksjonen i roret har rustet i stykker. Noe av det værste som kan skje i røff sjø er at man mister roret og evnen til å manøvrere. På 33 år har jern og stål god tid på å ruste så jeg bestemte meg for å kutte ei luke i roret for å inspisere tilstanden. Alt viste seg å være i orden, stålet og jernet var ikke svekket. Det blei litt arbeid, men så sover man litt bedre om natten da man vet det er “ship-shape”!

Det ene drar det andre med seg. Jeg syntes det er vansklig å lage et klart grensesnitt på hva som skal rehabiliteres, og hva som skal få stå. Når man først har ute mye av innredningen er det jo greit å pusse det ned og lakke det opp, når takplatene først er nede er det jo greit å bytte dekkgjennomføringene, når man først er i gang med topcoat på dørken er det like greit å ta skottene samtidig…. Det generereres med andre ord en hel del arbeid mens man holder på!

Pusset ned alt av treverk inne i båten

Anders i gang

Dugnad

Jeg var heldig og fikk en del hjelp i påsken. Jeg delte ut pils og grillpølser og fikk et realt stykke arbeid gjort

Olav spitshiner propellen

Tiden går, sommeren er i full gang, så det er på tide å bli ferdige!

Her får vi hjelp av Sverre igjen, kjølen skal slipes ned.

Greit å være to

Nå jobbes det natt og dag!

Det meste av inventar er nå montert, mangler blant annet en tetningslist som er på vei fra Nederland og vinduer, men det er nok snart på plass. Da blir det mest småplukk igjen inne, slik som å montere gardiner og kjøkkeninnredning. Utvendig ble skroget endelig tørt, så etter at det ble slipt helt ned i høst har vi nå bare glattet litt på det for å få det jevnest mulig. To lag epoksy er så lagt utenpå for å hindre vanngjennomtrengning, nå venter fire lag anti-pest og bunnstoff! Navneskiltene til båten blir trykket opp i morra, så til helgen blir det dugnad igjen! Da skal skutesiden vaskes, rubbes og poleres: Det kommer til å bli så bra!

Flere bilder og oppdateringer legges ut etter helgen.

Se så flott skuta blir!!! Se forøvrig det nye bildegalleriet vårt for flere bilder.